Hva er stress?

Definisjoner

Det er forsket mye på stress og det fins utallige definisjoner på stress. Jeg gjengir her de som gir mest gjenklang hos meg.

Disse definisjonene passer veldig fint inn i alle tre tilnærmingene som vi skal se på etter denne første delen av kurset.

Litt teori

Så, hva er egentlig stress for deg? Eller hva er ikke stress? Det siste besvarte jeg slik da jeg passet denne pusekatten. «Å hengi seg tillitsfull, ikke behøve å gå noen steder eller oppnå noe, bare nyte tilværelsen.»

‘God stress’

Hjernen gjør oss klar for kamp eller flukt gjennom at amygdala (se avsnitt ‘Litt om hjernen’) produserer stresshormoner som adrenaline og kortisol når vi kjenner ‘en trussel’. Dette er ‘god’ stress. Når du lukter røyk, skal holde et foredrag eller skal på en overveldende sosial begivenhet, er det greit med litt adrenaline for å ‘gjøre deg klar og skjerpet’.

‘Dårlig stress’

Når stresshormonene brukes til annet enn å trosse fare gjennom kamp eller flukt, og nervesystemet er unødvendig skjerpet over lang tid, er det ikke like bra. Kanskje du har lest om det før, at vi mennesker har en tilbøyelighet til lettere å bli oppmerksomme på det negative som skjer enn på det positive. Det som på engelsk kalles ‘negativity bias’. Da vi var hulebeboere var det godt å være i alarmberedskap som en overlevelsesstrategi slik at vi kunne slåss mot ville dyr, fiendtlige stammer og andre farer. I dag er det mange færre farer for de fleste av oss, men allikevel opplever vi stress på grunn av negative tanker, grublinger, bekymringer, og den konstante – ofte negative – informasjonsstrømmen som møter oss via media. 

Hva forårsaker stress? Og hva med introverte og høysensitive mennesker?

Stress kan komme både utenifra og innenfra. Eksempler på ytre stress er: du havner ute i skikkelig tordensvær, du brenner deg, du får altfor korte tidsfrister på jobben, du sitter i kontorlandskap med masse inntrykk, noen sa noe krenkende til deg, du sitter i hagen og plutselig spiller naboen hardrock musikk (mens du liker klassisk). Eksempler på indre stress er: du irriterer deg over naboens musikk, du grubler over hva folk vil tenke om deg, bekymrer deg for noe, du har sterke sanseinntrykk, du tenker mye og dypt over alt, du har negative eller frustrerende tanker.

Introverte og mennesker med et sensitivt nervesystem (høysenstive eller HSP) har ofte en lavere stressterskel. Mer om det i neste kapittel.

Det at noen opplever stress i samme situasjon hvor andre tar det helt med ro, kommer av måten vi forholder oss til den. Og det positive er at det kan vi gjøre noe med! I dette minikurset får du tre tilnærminger basert på forskning.

Praksis

Hvilken definisjon av stress gir mest gjengklang hos deg? Og kan du forklare hvorfor?

Hva husker du om stress?

Dummy

Forskning

Det gjøres mye undersøkelser hvor man måler enten ‘psykologisk’ stress gjennom spørreskjemaer eller ‘fysiologisk’ stress gjennom å måle verdier på stresshormoner i spytt, blod og urin. I forskningen vises det til mange negative effekter av stress: å bli sliten og i verste fall utbrent, dårligere immunsystem, anspente muskler, migrene, fordøyelsesbesvær, hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, svekkede kognitive ferdigheter (som hukommelse, fokus) m.fl.

Litteratur og Kilder

  1. Kilde: Store Norske Leksikon
  2. Bergsma, E. (2019). Het hoogsensitieve brein. Booklight
  3. Niemiec PsyD, Ryan M. (2019). The Strengths-Based Workbook for Stress Relief. New Harbinger Publications
  4. Kroese dr.med., Andries J. (2012). Oppnå mer med mindre stress. Hegnar Media